På en pressekonferanse som dukket opp i mer enn to timer og støttet av ministrene og lederne av de væpnede styrker og politiet, dukket Perus president Dina Boluarte opp denne lørdagen for å rope ut de økende ryktene om å trekke seg fra vervet og avsløre til kongressen at den godkjenner fremskritt av valg.
"Kongressen må reflektere og jobbe mot landet, 83 prosent av befolkningen vil ha tidlige valg, så ikke se etter unnskyldninger for ikke å fremme valget, stemme mot landet, ikke gjem deg bak et avholdssted", hevdet han bolarte.
"Det er i deres hender, kongressmedlemmer, å fremme valget, Executive har allerede etterkommet ved å legge frem lovforslaget," la statsoverhodet til, ledsaget av ministrene, lederen av Joint Command, Manuel Gómez de la Torre; og fra politiet, Víctor Zanabria.
I går, fredag, stemte kongressen mot forslaget om å fremme valget for desember 2023, som sa at administrasjonen til president Dina Boluarte og kongressen vil avsluttes i april 2024.
Boluarte redegjorde for situasjonen som har rystet landet siden han kom til makten 7. desember: «Jeg har lett etter Kirken slik at de kan være mellommenn i dialogen mellom de voldelige gruppene og oss» og dermed «å være i stand til å arbeide broderlig og ryddig innenfor lovens kanoner», anmeldte han.
«Jeg har oppsøkt Kirken slik at de kan være mellommenn i dialogen mellom voldelige grupper og oss»
Dina Boluarte
president i peru
"Vi kan ikke generere vold uten grunn, Peru etter pandemien kan ikke stoppe, Peru etter krigen mellom Russland og Ukraina har problemer å løse, for eksempel tilfellet med urea," avklarte han.
"Til disse motstridende gruppene, som ikke er hele Peru, spør jeg: hvilken hensikt har de med å stenge flyplasser, brenne politistasjoner, påtalemyndigheter, rettsvesenet? Dette er ikke fredelige marsjer eller sosiale krav," sa Boluarte.
Trakassert av machismo
Presidenten gjentok også debatten på sosiale nettverk mellom analytikere og opinionsledere som ber henne trekke seg fra presidentskapet, mens andre krever at hun gjør motstand og ikke forlater vervet. Det er av denne grunn at Boluarte reagerte på denne kontroversen ved å fordømme eksistensen av "machismo" mot henne bak stemmene som ba om hennes avgang.
"Jeg vil si å sette mannlige brødre: NEI til machismo. Hvorfor er jeg en kvinne, den første kvinnen som påtar seg et enormt ansvar midt i krisen. Er det ingen rett for kvinner å kunne påta seg med adel dette ansvaret som det peruanske folk legger på meg?» spurte Boluarte.
Ifølge undersøkelsen fra Institute of Peruvian Studies, utført mellom 9. og 14. desember, godkjenner 44 prosent at Pedro Castillo har forsøkt å oppløse kongressen. Av dette universet er 58 prosent av de intervjuede i Sør og 54 prosent i Sentrum. I tillegg er det, ifølge undersøkelsen, 27 prosent godkjenner Castillos ledelse.
En person demonstrerte med et skilt mot president Dina Boluarte under en protest foran Justispalasset i Lima og
Mens Boluarte holdt sin pressekonferanse i regjeringspalasset, noen få meter unna, gikk sjefen for antiterrorpolitiet (Dircote), Óscar Arriola, inn sammen med en gruppe agenter, uten tilstedeværelse av en aktor, i lokalene til bondekonføderasjonen i Peru, grunnlagt i 1947.
"Ifølge general Oscar Arriola var det 22 bønder som ifølge ham befant seg i en åpenbar terrorhandling, uten bevis bare fordi de hadde bannere, en skimaske, og det var ingen aktor til stede for å garantere deres rettigheter," kongresskvinne fortalte ABC til venstre Ruth Luque.
«Jeg ba den nasjonale aktor om at aktor skulle komme, noe han gjorde, og vi håper at prosedyren ender uten noen arrestasjoner. Bak 'terruqueo' (handling for å anklage noen for å være terrorist), er det de ønsker å så logikken om at protesten er synonymt med terrorisme, konkluderte Luque.
«Unntakstilstanden opphever hjemmets ukrenkelighet, men gir ikke politiet fullmakt til å arrestere borgere uten noen grunn, og i enda mindre grad suspenderer prosedyregarantier. Lokalene blir demonstranter og fungerer som hus og tilfluktsrom. Hvordan bryter det med normen?», sa den venstreorienterte kongresskvinnen, Sigrid Bazan til ABC, «det virkelige motivet til politiet er å forfølge demonstrantene og skremme dem, det er en diskriminerende handling som må avvises».
