Høyesterett har erklært at den økonomiske mekanismen for den sosiale bonusen etablert ved lovdekret i 2016 er i strid med EUs lov for å diskriminere noen selskaper i elektrisitetssektoren mot andre.
Sosialbonusen er en fordel av sosial karakter beregnet på å beskytte visse forbrukere («sårbare forbrukere») som består i å gi en rabatt på prisen på elektrisitet forbrukt i deres vanlige bolig. Høyesteretts avgjørelse bestemmer finansieringsmekanismen som skal dekke kostnadene for denne rabatten, ellers påvirker den kontinuiteten i anvendelsen. I andre land i EU forutser de at denne kostnaden skal finansieres over deres generelle budsjetter, men Spania valgte fra begynnelsen å pålegge noen selskaper i elektrisitetssektoren denne forpliktelsen.
Det er tidligere anledninger der Høyesterett mente at finansieringsmekanismen etablert i spansk lovgivning var i strid med EU-retten. Finanssystemet kunngjorde at det nå var regulert av kongelig resolusjon lov 7/2016, av 23. desember, som påla sine kostnader på "morselskapene til gruppene av selskaper som driver virksomheten med å markedsføre elektrisitet eller av selskapene selv at de gjør det hvis de ikke er en del av noen bedriftskonsern", noe som innebar å allokere 94% av finansieringskostnadene til markedsføringsselskapene. Dette finansieringssystemet har, i likhet med de to foregående, nok en gang blitt ansett i strid med EU-retten av høyesterettsdommene som nettopp er gjort kjent.
Den europeiske domstolen
Dommene er basert på rettspraksis fra EU-domstolen, spesielt det som ble uttalt i dens ferske dom av 14. oktober 2021 (sak C-683/19) der det argumenteres for at forpliktelser til offentlig tjeneste, som f.eks. den vi har med å gjøre, må «generelt» pålegges strømselskaper og ikke enkelte spesifikke selskaper. I denne sammenheng kan ikke designsystemet for virksomheter med ansvar for offentlig tjenesteforpliktelse på forhånd utelukke virksomheter som driver virksomhet i elektrisitetssektoren. Derfor må enhver mulig forskjellsbehandling være objektivt begrunnet”. EU-domstolen legger til at dersom en medlemsstat velger å pålegge forpliktelsen til å finansiere bare noen selskaper i sektoren "... er det opp til domstolen... å kontrollere om det var en differensiering mellom selskapene som må bære vekten av nevnte byrde og de som er unntatt den er objektivt begrunnet.
Høyesterett analyserer begrunnelsene brukt av den nasjonale lovgiveren for å prøve å utføre sin ordre om virksomheten til elektrisitetsselskaper, unntatt selskaper som opererer i elektrisitetssektoren (generatorer, transportører, distributører) og kommer til den konklusjon at den systemutformede finansieringen er i strid til artikkel 3 i direktiv 2/2009/EF fordi det mangler en objektiv begrunnelse og er diskriminerende for selskapene som påtar seg kostnadene, som de vil dekke kostnadene betalt til i bruk av det kansellerte systemet.
Høyesteretts dom påvirker ikke anvendelsen av rabatten for sosialbonus ved fakturering av enkelte sårbare forbrukere, men erklærer den etablerte finansieringsmekanismen ubrukelig.
