Høyesterett bekreftet, gjennom en nylig kjennelse, ugyldigheten av etableringen av territorielle monopoler for levering av lisenspunktgjenvinningskurs.
Den Europeiske Union
Etter den nylige kjennelsen fra Superior Court of Justice av 23. januar 2023 som besvarer det skadelige spørsmålet som ble reist av Høyesterett i forhold til tilpasningen til fellesskapsretten av den spanske reguleringen av veibevissthet og omskoleringskurs, har kammeret bekreftet kanselleringen gitt ved kjennelse fra Landsretten av 28. november 2018 av både anbudskunngjøringen av "Konsesjon av styring av veibevissthet og omskoleringskurs for gjenvinning av førerkortkreditt: 5 partier", utført for DG Trafikk, basert på resolusjonen fra TACRC som, til tross for delvis opprettholdelse av den spesielle anken i saker om kontrahering inngitt mot kunngjøringen og anbudsdokumentene, hadde svelget tildelingen av kursene gjennom en konsesjonskontrakt for offentlig tjeneste.
I tillegg har den også erklært ugyldigheten av delen av ap. 9 i ordre INT/2596/2005, som kunngjøringen var basert på, ifølge hvilken "Gjennomføringen av disse kursene ville bli utført av sentre hvis ledelse ville bli utført gjennom en konsesjon fra innenriksdepartementet. Konsesjonskontrakten vil fastsette antall sentre som etter omstendighetene er nødvendige for riktig utvikling av kursene.
TS forklarte i resolusjonen at EU-domstolen allerede har fastslått at den spanske reguleringen av kurs for gjenvinning av kjøttpunkter skal bestemme konfigurasjonen som en offentlig tjeneste som utføres av en enkelt konsesjonær i hver av de fem geografiske sonene i som for disse formål det nasjonale territoriet er delt, er ikke forenlig med art. 15 i direktiv 2006/123/EF i den utstrekning nevnte forskrifter går utover det som er nødvendig for å oppnå det mål av allmenn interesse som tilstrebes, nemlig å øke trafikksikkerheten.
Med utgangspunkt i dette peker han på at det som må avklares er om etablering av fem territorielle monopoler er vesentlig for riktig og effektiv tilbud av kursene.
Kammeret uttalte at det ikke er tvilsomt at det er nødvendig med et administrativt inngrep i den undersøkte aktiviteten. Han hevdet at for at trafikksikkerheten skal stå på spill, er det nødvendig for administrasjonen å være sikker på at kursene blir distribuert av kvalifisert personell og underlagt lov- og forskriftskravene i saken; at testene som søkerne har hatt på en eller annen måte for å få poengene er utført på en streng måte; at kursene undervises på steder som ikke er overdrevent langt fra brukerne, og følgelig at hele det nasjonale territoriet har tilgang til tjenesten, og at kostnadene ikke er for store eller uoverkommelige.
Magistratene mente imidlertid at det ikke er behørig begrunnet av statsadvokatembetet og av Landsforbundet for kjøreskoler at disse kravene kun kan oppfylles under et monopolregime. Han påpeker at det ikke er forstått hvorfor et administrativt autorisasjonsregime ikke tjener det samme målet, siden det når man sender en aktivitet til administrativ autorisasjon, er mulig å pålegge vilkår for territoriell dekning, maksimumspriser, kvalifisering av personell, administrative kontroller , osv
Den understreker at den generelle reguleringen i denne saken er friheten til å yte tjenester, hvorav det følger at det er begrensningene på den (og ikke friheten) som må begrunnes, og bekrefter at denne begrunnelsen er særlig nødvendig når begrensningen. av friheten til å yte juridiske tjenester har i størst mulig grad vært kjent som etableringen av et monopolregime. I denne forstand konkluderer kammeret at med dataene som er samlet inn i den administrative filen og de som er gitt i instansen, har det ikke vært berettiget at kursene for gjenvinning av førerkortpoeng ikke kan undervises korrekt og effektivt med en mindre restriktiv regulering av friheten til å yte tjenester.
Kort oppsummert bebreider Høyesterett domstolen for ikke å skille tilstrekkelig mellom anbudskunngjøringen fra DG Trafikk og pålegg INT/2596/2005 at grunntjenesten. Den indikerer at etter å ha medhold den anmodende partens annulleringskrav, vil den ha måttet annullere anbudskunngjøringen og vedtaket til TACRC, og deretter, under beskyttelse av art. 27 LJCA, ville også ha måttet erklære ugyldigheten av den avhørte delen av ordenen, da den var kompetent til å høre dens utfordring indirekte.
