Den øverste domstolen i Catalonia har i en kjennelse av 30. januar skapt en relevant presedens, ved å akseptere utfyllende kompensasjon innen 33 dager som fastsatt ved lov.
I dette tilfellet hevder selskapet økonomiske årsaker og produkter, men det vil bemerkes at oppsigelsen er artikulert kun 3 dager før behandling av selskapet med en ERTE på grunn av force majeure avledet fra helsenødsituasjonen på grunn av Covid19-pandemien, og The Saklig oppsigelsesbrev inneholder ikke grunner av strukturell karakter (bortsett fra aktivitetsfallet som følger av pandemisituasjonen) for å si opp arbeidsavtalen.
Ta en god titt, gitt urettferdigheten ved en oppsigelse, kan en tilleggskompensasjon til den vurderte bli juridisk anerkjent. I nyere tid ilegger domstolene en tilleggsstraff for å ta motet fra arbeidsgiveren fordi selv om den juridiske erstatningen må beregnes basert på objektive kriterier som lønn eller tjenesteår og er underlagt maksimumsgrenser, er den ekstra utformet for å vurdere følgeskader tapt fortjeneste eller moralsk skade forårsaket. Tilleggserstatningen må imidlertid være underlagt bevis.
I dette tilfellet er årsaken til at arbeidstakeren må motta et beløp for tapt arbeidsfortjeneste tap av mulighet til å dra nytte av de ekstraordinære nøkterne arbeidsledighetsverntiltakene iverksatt av Covid-19. Vel, selv om hun ikke hadde et tilstrekkelig bidrag for arbeidsledighet, ville hun ha kunnet dra nytte av de spesielle arbeidsledighetstiltakene som den spanske regjeringen hadde satt i gang i pandemien. Men for dette ville det vært nødvendig for ham å ha blitt inkludert i ERTE som selskapet startet opp dager etter oppsigelsen.
Faktisk plasserer kammeret eksistensberettigelsen av tilleggskompensasjonen i at dersom selskapet ikke hadde opptrådt støtende, beskyttet av minimumskostnaden som oppsigelsen hennes medførte på grunn av den korte ansienniteten til arbeideren i selskapet, ville hun ha hatt en viss og reell forventning om å ha blitt inkludert i den nært forestående ERTE behandlet av force majeure, og som vi sier, kunne jeg godta de ekstraordinære tiltakene om arbeidsledighetsbeskyttelse som er tenkt i art. 25 i RDL 8/2020, med godkjenning av arbeidsledighetstrygden selv uten minsteavgiftene.
Siden det er arbeidstakerens byrde å fremskaffe grunnlaget for beregningen av tapt arbeidsfortjeneste å kreve, er domstolen uenig i at det skal være i hele beløpet av den ekstraordinære arbeidsledighetstrygden som ville ha tilsvart henne siden hun etter 7 måneder fant arbeid i en annen selskapet, og det var ikke kjent nøyaktig hva varigheten av ERTE var eller når selskapet gjenopptok sin normale aktivitet, så det taller den tapte fortjenesten til den siste dagen da alarm- og innesperringstilstanden i vårt land ble forlenget.
