Høyesteretts tredje kammer (TS) har erklært at patrimonialoverføringsskatten (ITP) utgjør en "kanon" i forbindelse med europeiske regelverk, for å registrere konstitusjonen av en nøktern konsesjon til det radioelektriske offentlige domenet, om ikke umulig å finne knyttet til rettighetene til bruk av radiofrekvenser.
På denne forutsetningen mener tredje kammer at direktivet motsetter seg skatten, når disse bruksrettighetene i tillegg er underlagt et gebyr for reservasjon av det radioelektriske allmennheten (spektrumavgiften) ved ikke å overholde, som helhet, med kravene i artikkel 13 i direktiv 2002/20/EF om autorisasjon av elektroniske kommunikasjonsnettverk og -tjenester, særlig den forholdsmessige karakteren av kompensasjonen for retten til å bruke radiofrekvenser.
EU-domstolens dom
Med opprinnelse fra en likvidasjon av ITP for opprettelse av en konsesjon for privat bruk av det radioelektriske offentlige domenet, løser TS tvisten i EU-domstolens kjennelse av 6. oktober 2020, og advarer om at harmonisering på unionsnivå har en klargjøring av nasjonale avgifter når , på en eller annen måte, hendelse på aspekter av dens kompetanse, som skjer her, ved å kreve eksklusiv bruk av det offentlige radiodomenet, av en administrativ konsesjon, som er en av de umulige tingene ved ITP.
TS utarbeider en analyse på nasjonalt nivå og identifiserer som formål med direktivet realiseringen av et indre marked for elektronisk kommunikasjon, harmonisering og forenkling av reglene og betingelsene for autorisasjon og regulering, herunder av de pengegebyrer som pålegges. på selskapene i sektoren, disse aspektene som ITP griper inn i, gitt koblingen – av TS kvalifisert som direkte og strukturell – mellom bruken av spekteret og skatten som pålegges av ITP.
Den fant at ITP vil arbeide med manifestasjonen av den økonomiske kapasiteten som konsesjonen innebærer, uten å ta hensyn til optimalisering av bruken av det radioelektriske allmennheten, som setningen objektivt sett mener at den ikke er berettiget fra det punktet. sett av synspunktet til andelen, gitt at det allerede er, i tillegg, Spektrum Rate, som forsøkte å opprettholde den balansen.
Til slutt, basert på den konstitusjonelle maktfordelingen, advarte han om at ITP-innkreving (skatt avgitt til de autonome samfunnene, administrert av dem) ikke er ment å garantere optimal bruk av knappe ressurser eller at det indre markedet fungerer som det skal, siden at eksklusiv kompetanse i spørsmål om telekommunikasjon tilsvarer staten.
Spesifikke stemmer
Dommen har to bestemte stemmer, fra sorenskriverne José Antonio Montero, som forsvarer at ITPO er utenfor anvendelsesområdet for artikkel 13 i autorisasjonsdirektivet, som det etter hans mening ikke er i strid med unionsretten for; og dommer Isaac Merino som, selv om han innrømmet at ITP falt inn under begrepet "kanon" i direktivet, mente imidlertid at den oppfyller kravene og at den ikke er uforholdsmessig i forhold til formålet.
