20. april 2023 ble den spanske strategien for sikkerhet og helse på arbeidsplassen 2023-2027 publisert. Denne avtalen fastsetter tiltakene som skal gjennomføres innen Occupational Risk Prevention (ORP) frem til 2027. Den viktigste er en forbedring av arbeidshelse og sikkerhet, som igjen reduserer ulykkesfrekvensen. Sett 6 objekter for å få det.
Forebygging
I 2015 var det 3.300 100.000 arbeidsulykker i arbeidstiden, per 3.400 100.000 ansatte. De siste fem årene har dette tallet vist en økende trend, og nådde 2019 2.810 ulykker per 31 XNUMX ansatte i XNUMX, til XNUMX XNUMX. Fysisk overanstrengelse fortsetter å være hovedmekanismen for å materialisere en arbeidsulykke, og representerer XNUMX % av dem.
Av denne grunn ønsker den å forbedre forebyggingen av arbeidsulykker og profesjonelle nedstengninger, og redusere skadene på sikkerheten til arbeiderne.
En høy prosentandel av ulykker kan unngås, derfor har denne strategien som mål å forbedre hendelsesundersøkelser og kunnskap om årsakene som gir opphav til disse hendelsene, og intensivere bevisstgjøringstiltak om risiko og mulig helseskade.
Av yrkessykdommer fokuserer strategien på kreft, og anser det som hovedårsaken til arbeidsrelaterte dødsfall i EU. Blant objektene trekker vi frem det impulsive og styrkingen av erklæringsprotokollene om mistanker om yrkesmessig innesperring. Arbeidskreftforebygging vil også bli fremmet, i påvente av asbest, respirabel krystallinsk silikaspray og trespray gjennom beskyttende midler. Et annet viktig poeng er forbedringen i tilgjengeligheten av data og kvaliteten på informasjonen.
Forbedringer mot det klimatiske klimaet
Effektene av klimaendringer gjør at man må være oppmerksom på behovet for å øke beskyttelsen av mennesker mot mer ekstreme værforhold.
Kravene til oppgavene innebærer hver gang en større mental belastning, økt av de nye formene for arbeidsorganisering. I følge data fra 2020 Active Population Survey vil 32 % av den henviste sysselsatte befolkningen bli utsatt for tidspress eller arbeidsoverbelastning med mulige effekter på psykisk helse, denne prosentandelen er svært lik hos menn og kvinner. Disse kravene er imidlertid ikke fordelt likt i alle sektorer, noe som fremhever utbredelsen i sektorer så ulike som helse (49 % av den sysselsatte befolkningen) eller finans (46 %).
Vi kan ikke glemme at digitalisering gir muligheter fra perspektivet til ORP (overvåking, online opplæring, identifikasjonsapper...), men det kan gi opphav til nye eller nye risikoer avledet fra bruken av teknologien i seg selv, fra organiseringen av arbeidet , eller nye sysselsettingsformer, med en høyere forekomst av ergonomiske og psykososiale risikoer.
Med mål om å håndtere den digitale, økologiske og demografiske transformasjonen, som klimaendringer, fra et forebyggende perspektiv, fastsetter strategien:
- Analysere lovbestemmelser om sikkerhet og beskyttelse, identifisere mangler
- Studie av nye problemstillinger innen digitale overganger, økologi og demografi, samt innvirkning på klimaendringer
- Bevisstgjøring av virksomheter innen helsevesenet, spesielt psykisk helse. I tillegg skal bedrifter få hjelp til å ta i bruk teknologiske og miljømessige endringer gjennom nye arbeidsmodeller.
Oppmerksomhet på de mest sårbare miljøene
Aldringen av befolkningen vil uunngåelig og betydelig fremheve en tid med arbeid knyttet til omsorg og bistand til mennesker, og derfor har den til hensikt å heve beskyttelsesnivået for de gruppene som er dedikert til dette feltet. Andre løsninger som tilbys av strategien er:
- Forbedre beskyttelsen av selvstendig næringsdrivende
- Identifiser hvilke arbeidstakere som presenterer de verste helsedataene ved å analysere faktorene som gjør dem sårbare for å inkorporere PRL på tvers av andre offentlige retningslinjer
- Forbedre beskyttelsen av funksjonshemmede, mobile arbeidstakere, innvandrere (inkludert sesongarbeidere), unge arbeidstakere og mindreårige, blant andre...
kjønnsperspektiv
En annen nyhet er inkorporeringen av kjønnsperspektivet på arbeidsmiljøområdet. De siste årene har det vært en betydelig inkorporering av kvinner i praksisen innen alle virksomhetssektorer. I år 2000 representerte kvinner 38 % av den sysselsatte befolkningen, og utgjorde 2020 % i 46. For å oppnå denne integrasjonen er det ment
- Oppdatering av regelverket for å innlemme kjønnsperspektivet i forebyggende tiltak, fremme eliminering av ulikheter mellom menn og kvinner i settet med offentlige retningslinjer
- Innlemme det generelle perspektivet i informasjonsinnsamlings- og analyseprosessene, studere sikkerhets- og helseforholdene for å forbedre kunnskapen om eksponering av yrkesmessige farer og skader på kvinners helse.
- Det vil bli iverksatt bevisstgjørende tiltak om behovet for å integrere kjønnsperspektivet i forebyggingspolitikken.
Styrk sikkerhetssystemet
Målet er å lykkes med fremtidige kriser, gjennom forbedring av institusjoner og koordineringsmekanismer. Pandemien har fremhevet viktigheten av det nasjonale arbeidshelse- og sikkerhetssystemet for å svare på folkehelsekriser. Av denne grunn må den være utstyrt med sterke institusjoner og smidige og effektive koordinerings- og intervensjonsmekanismer som er i stand til å lykkes med å håndtere den skiftende arbeidsverdenen og mulige situasjoner som truer arbeidstakernes helse.
Alt dette har gått gjennom:
- Etablere institusjonelle koordineringsmekanismer for fremtidige kriser. I tillegg skal systemet utvikles og styrkes for å godkjenne enhetlige søknadskriterier og optimalisere bruken av offentlige ressurser.
- Styrke og utvikle samordningsmekanismer og fellesstrategier mellom offentlige forvaltninger med kompetanse innen sikkerhet og helse på arbeidsplassen
- Forbedre motstandskraften til systemet ved å fokusere på opplæring og opplæring av eksperter og fagfolk, forretningsmenn og bedriftsforebyggende ressurser, forebyggende delegater og arbeiderne selv for riktig risikostyring.
- Forsterkning av rollen til sosiale samtalepartnere og institusjonelle deltakelsesorganer, for å implementere effektive forebyggende retningslinjer og konsolidere fremskritt innen risikoforebygging som materialiserer trygge og sunne arbeidsmiljøer.
SMB
Avtalen ønsker å forbedre helse- og sikkerhetsledelsen i SMBer, ved å integrere ORP i små selskaper, fremme et større involvering av egne ressurser. Kort sagt er det nødvendig å fremme direkte deltakelse fra menneskene som jobber i den forebyggende virksomheten, for å fremme integrering av forebygging og forankring av sikkerhets- og helsekulturen i bedriften.
Det er verdt å nevne her at 97 % av spanske selskaper har mindre enn 50 arbeidere og 95 % færre enn 26. Derfor utgjør små selskaper en grunnleggende del av den produktive utviklingen av landet vårt i alle sektorer av økonomisk aktivitet. Denne atomiseringen i små bedrifter er ikke uten sammenheng, det har vært mulig å projisere når det gjelder ulykker, siden 60 % av alvorlige ulykker og dødsulykker materialiserer seg i bedrifter med opptil 25 arbeidere.
Strategien etablerer disse punktene for å bringe ORP nærmere små bedrifter og støtte dem i deres ledelse.
- Analyser og modifiser standarden for å lette anvendelsen på SMBer, for å forbedre og fremme integrering av forebygging, gjennom en tilstrekkelig balanse mellom ressurser og midler i den forebyggende organisasjonen.
- Forbedre opplæringen av arbeidsgivere og arbeidstakere for å effektivt administrere sikkerheten og helsen til deres organisasjoner.
- Forbedre støtteverktøy for små bedrifter for å utføre risikostyring effektivt basert på arten av deres aktivitet og risiko.
Forebygging av yrkeskreft
Den nasjonale agendaen for forebygging av yrkeskreft etablerer noen handlingslinjer:
- Fremme forebygging av arbeidsbetinget kreft, redusere og kontrollere eksponering for kreftfremkallende og mutagene risikofaktorer.
- Bestem agenter og prosesser for hver aktivitet på en klar og konkret måte.
- Beskytt arbeidere mot kreftfremkallende og mutagene stoffer, følg alltid forskriftene.
- Fremme opplæring, informasjon og kommunikasjon til arbeidstakere om informasjon om farligheten ved aktivitetene og stoffene de utsettes for.
