Skjema 720 er en informativ erklæring der skattytere bosatt i Spania varsler skattemyndighetene om eiendeler og rettigheter i utlandet, for eksempel fast eiendom, bankkontoer og andre finansielle eiendeler.
Den 27. januar 2022, med publisering av dommen i sak C-788/19, avsluttes kampen initiert av AEDAF i 2013 mot denne informative uttalelsen, ved å erklære den i strid med unionsretten.
EU-domstolen begynner med å hevde at endringene som ble innført ved lov 7/2012 av 29. oktober i LGT, personlig inntektsskatt og selskapsskatt representerer en begrensning på fri bevegelse av kapital siden den fraråder spanske investorer å foreta investeringer i andre stater. eller hindrer eller begrenser deres evne til å gjøre det, og anser også systemet som er etablert med hensyn til konsekvensene av manglende overholdelse eller ufullkommen eller utidig overholdelse av forpliktelsen til å rapportere eiendeler og rettigheter lokalisert i utlandet som misbruk, uforholdsmessig, og kvalifiserer disse varene som befinner seg i utlandet som "grunnløs". kapitalgevinster», uten at det i praksis er mulighet for å påberope seg forskriften.
EU-domstolen fastholder at en regel som den som ble analysert, som forutsatte eksistensen av uredelig oppførsel for det enkle faktum å oppfylle visse krav uten å tillate skattyter å ødelegge nevnte formodning, ville gå utover det som er nødvendig for å nå målet om å bekjempe skatteunndragelse og omgåelse, og rettferdiggjør ikke eksistensen av en restriksjon på kapitalbevegelser.
Og den legger til at ved å gi de spanske forskriftene til skatteadministrasjonen fullmakt til å fortsette, uten tidsbegrensning, til regularisering av skatten for varer eller rettigheter i utlandet som ikke er deklarert eller som har blitt erklært ufullkommen eller utidig i modellen 720 , gir ikke bare en ubeskrivelig effekt, men lar også skattemyndigheten stille spørsmål ved en resept som allerede er ervervet av skattyter, noe som motsetter seg et grunnleggende krav som rettssikkerhet.
Når det gjelder proporsjonaliteten til boten på 150 % av skatten beregnet på beløpene som tilsvarer verdien av varene eller rettighetene som eies i utlandet, anser EU-domstolen denne boten som ublu, og bemerker at - selv om Spania hevder at nevnte bot sanksjonerer en forpliktelse. til skatt, er det udiskutabelt at pålegget er direkte knyttet til brudd på en rent deklaratorisk forpliktelse, og konkluderer med at nevnte 150 % bot utgjør et uforholdsmessig inngrep i den frie kapitalbevegelsen, til det punktet at "det kan føre til tull som innebærer det faktum at selv med 100 % av verdien av eiendeler og rettigheter i utlandet, kan ikke skattegjelden dekkes.
Og til slutt tar EU-domstolen opp proporsjonaliteten til de faste bøtene knyttet til manglende overholdelse eller ufullkommen eller utidig overholdelse av modell 720, bøter som kan være 15, 50 eller 66 ganger høyere enn de som gjelder for lignende overtredelser i rent rettslige prosedyrer. og hvis totale beløp ikke er begrenset, konkluderer med at bøtene etablerer en uforholdsmessig restriksjon på den frie bevegelsen av kapital.
Av denne dommen følger det at det foreligger et utvilsomt formuesansvar for forvaltningen, en rett som skattytere har selv i tilfelle sanksjonen er blitt endelig.
Artikkel 32.5 i lov 40/2015 av 1. oktober fastsetter kravene for å kreve økonomisk ansvar for skader forårsaket som følge av anvendelsen av en regel som er erklært i strid med EU-retten. Dette er en svært begrenset prosedyre: at skattyter i tide har anket den administrative handlingen som forårsaker skaden, og at han har fått en avskjedsavgjørelse, forutsatt at han i nevnte prosedyre har påstått brudd på EU-retten. .
I forhold til denne forskriften tok kommisjonen rettslige skritt i juni 2020, i påvente av en avgjørelse fra EU-domstolen, angående prosedyren for formueansvar, og hevdet at det er i strid med effektivitetsprinsippet ved å konvertere formuesansvaret til statens lovgiver til som konsekvens av brudd på unionsretten for skadelidte tidligere å reise søksmål mot en administrativ handling, selv når skaden følger direkte av loven.
Av alle disse grunnene er en ny dom fra EU-domstolen forutsigbar, som enten vil tvinge staten til å revurdere systemet med formueansvar fra grunnen av når det er brudd på fellesskapsloven, eller, i det minste i dette spesielle tilfellet, av modell 720 (og alle de som har blitt løftet og vil bli løftet), slapp av på restriksjonene.
I tillegg åpner denne setningen for innlevering av klager fra enhver fysisk eller juridisk person som er sanksjonert for ikke å ha overholdt eller for å ha overholdt informasjonsforpliktelsen som følger av modell 720 for å kreve tilbakebetaling av det utbetalte.
Og når det gjelder justeringene som er gjort, vil det være nødvendig å analysere sak til sak, avhengig av om justeringene var frivillige eller pålagte.
Ved frivillige regulariseringer vil det således være nødvendig å ivareta erklæringen om året da eiendelene eller rettighetene ble født, og påberope seg foreldelsesinstitusjonen angående uberettiget regulerte kapitalgevinster, selv om de kommer fra fastsatte skatteperioder.
Og i forskriftene som pålegges, vil det blant annet være nødvendig å skille mellom situasjoner der en overholdelseshandling er offentliggjort eller ikke. Uansett, fra nå av kan alle skattebetalere som er bosatt i Spania med uoppgitte eiendeler og/eller rettigheter i utlandet frivillig regularisere situasjonen sin uten å frykte det avskrekkende sanksjonsregimet som sidestiller frivillige regulariseringer med de som følger av inspektørenes handlinger
