Elvira Mínguez ble født i Valladolid. Skuespillerinne og forfatter, i 1994 begynte hun sin profesjonelle aktivitet på kino med Imanol Uribe i filmen 'Días Contados' som hun mottok sin første Goya-nominasjon for. En pris han vant i 2005 for 'Tapas' av José Corbacho og Juan Cruz. Blant andre regissører (Malkovich, Steven Soderbergh) og priser, har Elvira, en mangefasettert kvinne, med en karriere full av suksesser i forskjellige medier, TV, radio, tatt et sprang og debuterer som forfatter med sin første roman 'The Shadow of the land' (Edit. Espasa).
—Elvira drikker Venusene for hunden hennes Chesterton. På bildet ser han veldig fin ut...
– Han er som en bamse. Den kom for to år siden, og det var som en Three Kings-kveld. Vi ser frem til din ankomst med stor entusiasme. Sønnen min er 13 år og har alltid tenkt at det var bra for ham. Et kjæledyr gir dem ikke bare ansvar og uendelig hengivenhet, det lærer dem også at tilværelsen er flyktig. I løpet av kort tid ser du vekst, modenhet, voksen alder, alderdom... Og å kunne se livsprosessen på denne helt naturlige måten er en stor livsleksjon.
—I tillegg til menneskefamilien, bor Chesterton med en kattunge. Beholder de formene sine?
-Ja. Hun er tretten år som sønnen min, hun heter Kanti og vokste opp med vår forrige hund som hun har et godt forhold til. Da Chester ankom laget han utstyret for at de skulle bli kjent med hverandre. Forholdet deres er litt spesielt fordi hun egentlig ikke vil spille spill og han provoserer henne.
– Hvem velger tallene?
—Kanti er etter filosofen Kant. Den ble satt på av mannen min, som på den tiden studerte filosofi og Chesterton, ved familieavstemning.
– Chesterton, dine hobbyer?
—Bulldogger er veldig rolige og Chester følger regelen. Du har en fantastisk karakter. Han er en kjærlig hund og siden han trenger mye fysisk kontakt lar han seg klemme og klemme. Og stranden gjør ham gal.
—Chester går bort fra samtalen vår og Elvira snakker med meg om arbeidet sitt. Kan de leve de søte øyeblikkene?
– Jeg er inne i et stort øyeblikk. Den andre fasen av 'Forsvunnet' har blitt sendt åpent (Telecinco). Jeg vil begynne å filme med Daniel de la Torre i serien "Marbella", og jeg er oppslukt av promoteringen av min første roman "The Shadow of the Earth" (Rediger Espasa).
– Hvordan var din litterære debut?
—Den ble publisert i begynnelsen av februar og det er en annen verden for meg. Jeg elsker bøkenes verden. Jeg tuller og sier at mannen min er tolkning og elskeren min er litteratur.
—'Jordens skygge' er en tittel med mange konnotasjoner. Kan du overbevise leserne våre om å lese romanen din?
—Det er en historie om kvinner, og han skrev karakterene som jeg kunne tenke meg å spille. Det er kampen mellom to kvinner, det er en western i Zamora i 1896. Det er ingen skudd, men det er maktkampen mellom dem. De er mektige, egoistiske, ambisiøse og stopper for ingenting. Dette er egenskapene som vanligvis gis til mannlige karakterer. Det er en historie som engasjerer fordi vi ikke er vant til å se disse rollene i kvinnelige karakterer. Jeg har ønsket å snu det.
—Det er en roman med mye kinematografisk appell. Har du tenkt på å legge den i hendene på en regissør?
—Hun har kjærester, men jeg har ingen forpliktelse eller ring på. Og hvis det oppstår, vil jeg regissere det. Det er en veldig visuell roman. Jeg har vært i denne verden i tjuefem år og hodet mitt jobber med bilder.
— Vi har sett ham i forskjellige poster. Har du en preferanse for noen?
– Uten tvil, komedie. Det er vanskelig det krever et spesielt muskel- og skjelettsystem. Jeg har ikke hatt mange muligheter til å gjøre det, og jeg ser for meg at det er et fysisk problem. Latter. Da jeg gjorde «Days counted», husker jeg at Carmelo Gómez sa til meg: «Dette er en sprø rollebesetning.» Men jeg vil også gjerne gjøre en musikal.
– Noe nytt prosjekt?
—Ja, jeg vil invitere alle lesere til å lese romanen og lete etter meg på nettverkene og kommentere den sammen med meg. Jeg lærer mye takket være folks visjon og tolkning.
