Pablo Hernández de Cos: "En omfattende gjennomgang av skattesystemet og offentlige utgifter er nødvendig"

Guvernøren, en fast tilhenger av behovet for å utforme en finanspolitisk konsolideringsplan som må implementeres nå for å bringe de offentlige finansene under kontroll, spår at rentene vil fortsette å stige betydelig i de kommende møtene. -Det siste møtet i ECB vedtok å underkaste seg renten et halvt poeng mer. Hvor er taket for å slutte å øke dem, eller en hårnål? -Rentene vil bremse ned til nivåer som sikrer at inflasjonen kommer tilbake til 2 %-målet på mellomlang sikt. Hva er dette nivået? Selve usikkerheten er så stor at presis orientering egentlig ikke er mulig. Men med den informasjonen vi har på dette tidspunktet, for å nå dette målet, tror vi at det vil være nødvendig å fortsette å øke antallet interesserte råd betydelig i de neste møtene, og at vi, når de er nådd, vil ha en tendens til å opprettholde at "terminal" nivå for en stund. Det viktigste budskapet er at vi ikke har nådd slutten ennå. – Er det trussel om manglende betaling i banken? -Det er tydelig at renteoppgangen øker finansieringskostnadene for butikker og bedrifter, sammen med nedgangen i inntektene og fallet i realinntekten på grunn av inflasjonen, reduserer betalingsevnen. Vel, da vil omfanget av virkningen avhenge av dybden av den økonomiske nedgangen, vedvarende inflasjon og beløpet som trengs for å støtte pengepolitikken, blant andre faktorer. Fra et finansiell stabilitetsperspektiv er det relevante budskapet at stresstestene vi jevnlig gjennomfører peker på at den samlede soliditeten til banksektoren vil holde seg på tilstrekkelige nivåer i møte med ugunstige scenarier, samt med heterogenitet mellom enheter. La oss ikke glemme at denne motstandsevnen i stor grad skyldes implementeringen av reguleringsreformer på global skala og, i det spanske tilfellet, omstruktureringen av det siste tiåret. -Ville det ikke være logisk at bankene forrenter innskudd igjen? – Vi observerer at avlønningen av innskudd knapt har økt og at gjennomslaget av økningen i pengemarkedsrentene til kostnadene ved husholdningenes og foretakenes gjeld går langsommere enn i tidligere episoder med økninger. Det første vil være knyttet til at vi i utgangspunktet tok utgangspunkt i negative renter som i stor grad ikke var overført til innskudd, samt god likviditet og høye innskuddsforhold i banksystemet. Men vi forventer stadig større oversettelser i både kredittkostnader og innskudd. I mellomtiden bruker sparerne allerede alternative virkemidler for å forbedre lønnsomheten til sparepengene sine. -Fra pengepolitikk til beskatning. Vi har nå tre nye skatter. For de store formuene, for banken og for de energiske, hvilken innvirkning har de for Spania? -Vi har foreløpig ikke en evaluering av virkningen. Det jeg i alle tilfeller vil understreke om skattesystemet er at jeg mener det er bred konsensus om behovet for en helhetlig gjennomgang av det for å forbedre innkrevingsevnen og effektiviteten. Også ledsaget av en omfattende gjennomgang av offentlige utgifter. Disse gjennomgår den grunnleggende delen av den finanspolitiske konsolideringsprosessen som jeg refererte til tidligere. Sammenligning med resten av nabolandene kan tjene som rettesnor. Og denne sammenligningen viser at Spania i snitt samler inn mindre enn andre land. Når vi analyserer hvorfor vi samler inn mindre, er det ikke så mye på grunn av lavere marginalsatser, men snarere på grunn av effekten av fradrag, bonuser osv., som ender opp med at de effektive gjennomsnittssatsene blir lavere. Og når det gjelder sammensetning, samler Spania inn mindre, over, i forbruksavgift og miljøavgift. Denne diagnosen kan være et godt utgangspunkt for reform. Inkorporerer selvfølgelig de omfordelingskriteriene som anses som tilstrekkelige. Og til slutt er det svært viktig å huske på at gitt den høye graden av internasjonal integrering av økonomien vår, er innkrevingskapasiteten til noen skattetall sterkt betinget av graden av finanspolitisk koordinering på internasjonal skala. Det er derfor de internasjonale skatteavtalene som er inngått i OECD/G-20 og i EU når det gjelder selskapsbeskatning og skatt på digitale aktiviteter er så viktige.