Baskiske forretningsmenn presser, men PNV beveger seg ikke og opprettholder sin avvisning av arbeidsreformen

PNV er fortsatt forankret i nei til arbeidsreformen tre dager etter at den ble stemt over i kongressen. Denne morgenen har Andoni Ortuzar møtt nasjonalistiske fagforeninger og har forsikret dem om at deres seks varamedlemmer vil stemme mot teksten hvis regjeringen ikke etterkommer deres anmodninger og innrømmer utbredelsen av regionale avtaler.

I notatet som ble utstedt på slutten av møtet, insisterte nasjonalistpartiet på at det anså det som «kritisk» at det ble anerkjent av de autonome kollektive forhandlingene. De forsikrer at regjeringen, fagforeningene og arbeidsgiverne "i måneder" har visst deres mening, og av denne grunn har de overført til representantene for ELA, LAB og ESK, de tre fagforeningene til stede på møtet, deres "faste besluttsomhet" ikke å gi etter på dette spørsmålet.

Nasjonalistene mener faktisk at en endring i avtalen ikke ville være nødvendig for å innlemme deres påstander. Tatt i betraktning at det vil være mulig å løse det med et nytt dekret, med felles artikulering, som utvider reformen med skjerming av de autonome konvensjonene; ellers, behandle dekretet som et lovforslag som gjør det mulig å avtale endringer.

sjefsbrev

De baskiske forretningsmennene forsøkte imidlertid ikke årsaken til at nasjonalistene ikke ga armen for å vri. "Det er vanskelig å forstå at det er vanskelig å forstå sosial dialog og så ikke signere avtalene som er oppnådd mellom partene", beklaget i morges Francisco Javier Aspiazu, generalsekretær i Biscayas arbeidsgiverforening, Cebek, i en handling i som de har presentert sine prognoser for 2022.

Selv om meldingen uten å nevne det, var en klar advarsel til en PNV som gjentatte ganger har beklaget fraværet av nasjonalistiske fagforeninger i de sosiale dialogtabellene i Baskerland. Forretningsmenn forstår ikke at nå som den type avtale de alltid har forsvart er oppnådd, er de imot det. "Vi i Baskerland ønsker å kunne oppnå denne typen avtaler med majoritetsforeningene", la Aspiazu til.

På samme måte mener de biscayaanske arbeidsgiverne at kravet til PNV er noe som har blitt vurdert i gjeldende lovgivning. Carolina Pérez Toledo, president i Cebek, har uttalt at det siden 2017 har vært en avtale om å garantere gyldigheten av regionale avtaler. Likeledes er de viktigste sektorene for sysselsetting allerede knyttet til provinsielle avtaler.

"Omfanget av kollektive forhandlinger i Baskerland er provinsielt, med avtaler som vesentlig forbedrer statene", forklarte Pérez Toledo, så etter hans mening er det baskiske rammeverket "tilstrekkelig beskyttet". En avtale som imidlertid PNV anså som utilstrekkelig fordi de var avtaler uten rettslig status.