Direktivet (EU) av 23. november 2022 om bedre kjønnsbalanse blant styremedlemmer i børsnoterte selskaper og relaterte tiltak, hvis formål er å oppnå en mer balansert representasjon av kvinner og menn blant styremedlemmer i børsnoterte selskaper, er allerede offentliggjort. ved å etablere effektive tiltak som tar sikte på å akselerere fremgangen mot kjønnsbalanse. Direktiv (EU) 2022/2381, trer i kraft 27. desember 2022 og vil vedta og offentliggjøre lovbestemmelsene, senere 28. desember 2024, de juridiske, forskriftsmessige og administrative bestemmelsene for samsvar med standarden.
Målet med direktivet er å øke tilstedeværelsen av kvinner i styrene i alle medlemsland for å øke økonomisk vekst, fremme mobilitet i arbeidsmarkedet, styrke konkurranseevnen til børsnoterte selskaper og oppnå effektiv likestilling i arbeidsmarkedet, gjennom fastsettelse av minimumskrav til positiv særbehandling i form av bindende tiltak.
Den vil gjelde for børsnoterte selskaper, som vil få tilstrekkelig tid til å vedta nødvendige bestemmelser, men ikke for mikrobedrifter eller små og mellomstore bedrifter.
Medlemsstaten som er kompetent til å regulere spørsmålene nevnt i regelen, vil være medlemsstaten der et gitt børsnotert selskap har sitt registrerte kontor, på en slik måte at gjeldende lov vil komme fra nevnte medlemsstat.
Dens minimumskrav i form av bindende tiltak som tar sikte på å forbedre sammensetningen av administrasjonens generelle råd, slik at det er anerkjent i medlemsstatene å velge eller opprettholde gunstigere bestemmelser for å sikre en mer balansert representasjon av kvinner og menn med respekt for børsnoterte selskaper registrert på deres nasjonale territorium.
målsettinger
Regelen krever at medlemsstatene garanterer at børsnoterte selskaper er underlagt ett av følgende mål, som må oppnås før 30. juni 2026:
– At medlemmer av det mindre representerte kjønn besetter minst 40 % av ikke-konsernsjefstillingene. I dette tilfellet vil antallet ikke-utøvende styrepoeng som anses nødvendig være nærmere andelen på 40 %, men ikke høyere enn 49 %.
– At medlemmer av det mindre representerte kjønn har minst 33 % av alle styreverv, inkludert både administrerende og ikke-utøvende styremedlemmer. Det totale antallet administratorstillinger som anses nødvendig vil være det antallet som er nærmest 33 %-forholdet, men ikke høyere enn 49 %-forholdet.
Når det gjelder børsnoterte selskaper som ikke er underlagt dette sistnevnte mål, skal statene sørge for at hver enkelt av dem setter individuelle kvantitative mål med sikte på å forbedre balansen mellom kjønnsrepresentasjonen blant administrerende direktører, og at de tar sikte på å nå slike individuelle kvantitative mål nr. senere enn senest 30. juni 2026.
Dette objektet refererer til den generelle generelle likevekten blant administratorer, og blander seg ikke inn i det spesifikke valget av visse administratorer eller blant en stor gruppe kandidater, kvinner og menn, i hvert tilfelle. Derfor er ingen spesifikke kandidater til en styreverv ekskludert, og heller ikke visse styremedlemmer pålegges børsnoterte selskaper eller aksjonærer.
Valg av kandidater
Når det gjelder midlene for å nå disse målene, må medlemsstatene garantere at børsnoterte selskaper hvis styremedlemmer av det mindre representerte kjønn innehar mindre enn 40 % av ikke-utøvende styreverv, eller mindre enn 33 % av den totale lederscore, inkludert både utøvende og ikke-utøvende lederscore, avhengig av hva som er aktuelt, velge de mest kvalifiserte kandidatene for utnevnelse eller valg til slike stillinger basert på en sammenlignende vurdering av ledernes kvalifikasjoner.kandidater, ved å bruke klare kriterier, formulert på en nøytral og entydig måte , som de har etablert i forkant av utvelgelsesprosessen, for å bedre kjønnsbalansen i styrene.
Eksempler på typer kriterier inkluderer profesjonell ledelse eller tilsynserfaring, internasjonal erfaring, tverrfaglig evne, seleksjons- og kommunikasjonsevner, nettverkskompetanse og kunnskap om visse ambisjoner som finans, finanstilsyn eller personalledelse.
Ved utvelgelse av kandidater med henblikk på utnevnelse eller valg til administratorstillinger, må det gis preferanse til kandidaten som har samme kvalifikasjoner av det mindre representerte kjønn, en preferanse som ikke skal utgjøre en automatisk og ubetinget preferanse, og det kan evt. være unntakstilfeller hos de som av grunner av høyere juridisk rang, slik som de som følges av annen mangfoldspolitikk, fremsatt i sammenheng med en objektiv vurdering, som tar hensyn til den spesifikke situasjonen til en kandidat av det annet kjønn, er basert på ikke-diskrimineringskriterier, som gjør balansetipsene til fordel for kandidaten av det andre kjønn.
Børsnoterte selskaper i hvis styrer medlemmer av det mindre representerte kjønn innehar minst 40 % av de ikke-utøvende styrevervene, eller minst 33 % av de totale styrevervene, etter behov, bør ikke være pålagt å overholde nevnte krav
Alt dette tatt i betraktning at direktivet ikke griper unødig inn i den nåværende ledelsen av børsnoterte selskaper, siden de kan fortsette å fritt velge ut kandidater for opplæring eller andre relevante hensyn.
Når prosessen med å velge kandidater for utnevnelse eller valg til styreverv gjøres ved aksjonær- eller ansattes stemme, skal medlemsstatene kreve at børsnoterte selskaper sørger for at velgerne får tilstrekkelig informasjon om tiltakene som er planlagt i dette direktivet, inkludert sanksjoner for manglende overholdelse av det børsnoterte selskapet.
Forskriften pålegger i samme sammenheng børsnoterte selskaper å informere, på forespørsel fra kandidaten til tilsetting eller valg av administratorstilling, om opplæringskriteriene som lå til grunn for utvelgelsen, om den objektive komparative vurderingen av kandidatene I lys av disse kriteriene og, der det er hensiktsmessig, på de spesifikke hensynene som fikk balansen til å vippe unntaksvis til fordel for en kandidat som ikke er av det mindre representerte kjønn.
Informasjonsplikt
Medlemsstatene bør kreve at børsnoterte selskaper årlig gir informasjon til vedkommende myndigheter om kjønnsrepresentasjon så vel som styrer, skille mellom utøvende og ikke-utøvende styremedlemmer og nøkternt de tiltakene som er vedtatt med sikte på å nå målene som er satt. Børsnoterte selskaper må offentliggjøre denne informasjonen på sin side på en hensiktsmessig og lett tilgjengelig måte og inkludere den i sin årsrapport.
Dersom disse målene ikke er nådd, skal det børsnoterte selskapet i nevnte informasjon inkludere årsakene til at målene ikke er nådd og en uttømmende beskrivelse av de tiltak det allerede har iverksatt eller har til hensikt å iverksette for å nå dem.
sanksjoner
Overholdelse av kravene knyttet til utvelgelse av kandidater med henblikk på utnevnelse eller valg til administratorstillinger må sikres gjennom sanksjoner som er effektive, planlagte og avskrekkende, med medlemsstatene som garanterer at det er tilstrekkelige administrative eller rettslige prosedyrer for dette formålet.
Slike sanksjoner kan bestå av flere sanksjoner eller muligheten for at en domstol opphever eller erklærer ugyldig av en beslutning om valg av administratorer.
Børsnoterte selskaper kan bare holdes ansvarlige for handlinger eller unnlatelser som kan tilskrives dem i samsvar med nasjonal lovgivning, så de bør ikke iverksette sanksjoner overfor børsnoterte selskaper selv hvis det i samsvar med nasjonal lovgivning ikke kan tilskrives en spesifikk handling eller unnlatelse. til det børsnoterte selskapet, men til andre fysiske eller juridiske personer.
suspensjon av krav
Regelen vurderte muligheten for at en medlemsstat kunne suspendere anvendelsen av kravene knyttet til utvelgelse av kandidater med det formål å utnevne eller valg til styreverv og, i dette tilfellet, de som er knyttet til etablering av individuelle kvantitative objekter, senere i desember 27, 2022, dersom de særskilte vilkårene er oppfylt.
Der medlemsstatene har vedtatt bindende tiltak ved hjelp av nasjonal lovgivning, bør avrundingsreglene fastsatt i direktivet med hensyn til det spesifikke antallet regjeringer gjelde mutatis mutandis for å vurdere disse nasjonale tiltakene.
Og hvis nevnte suspensjon anvendes, må de vurdere at målene fastsatt i direktivet ble oppnådd, og derfor erstatter ikke målene fastsatt i det de relevante nasjonale tiltakene eller legger til dem.
