Foreningsrett

Hva er en forening?

Foreningen kalles gruppering av mennesker eller enheter med et felles formål. Det er forskjellige typer assosiasjoner som er avhengig av formålet som slutter seg til dem. Imidlertid i Juridisk område, er foreningene preget av å være grupper av mennesker med mål om å utføre en viss felles kollektiv aktivitet, der de på en demokratisk måte grupperes sammen, de er ideelle og uavhengige av enhver organisasjon eller politisk parti, selskap eller organisasjon .

Når en gruppe mennesker er organisert for å utføre en bestemt kollektiv ideell aktivitet, men som har juridisk personlighet, sies det å være et "Non-profit association", gjennom hvilke rettigheter som kan oppnås og derfor forpliktelser, gjennom denne typen tilknytning etableres en differensiering mellom foreningens eiendeler og de tilknyttede personene. Blant andre kjennetegn ved denne typen foreninger er:

  • Muligheten for en fullstendig demokratisk operasjon.
  • Uavhengighet fra andre organisasjoner.

Hva er lovene som styrer foreningenes forfatning?

Når det gjelder denne loven om foreningenes grunnlov, er det å anse at alle mennesker har rett til å omgås fritt for å oppnå oppnåelse av lovlige formål. Derfor, i konstitusjonen av foreninger og etableringen av den respektive organisasjonen og driften av den samme, må den utføres innenfor de parametrene som er etablert i Grunnloven, i lovens avtaler og resten som rettssystemet vurderer.

Hva er de grunnleggende egenskapene som foreninger bør ha?

I de forskjellige assosiasjonene er det en rekke spesifikke normer som etableres av foreningen, i henhold til justeringen av en organisk lov som har ansvaret for å regulere den grunnleggende foreningsretten. Og i tillegg har denne organiske loven en supplerende karakter, noe som betyr at i de tilfeller der reglene ikke er regulert i spesifikke regler, men hvis den organiske loven vil bli styrt av det som er gitt i den. Og med tanke på bestemmelsene i den organiske loven, må foreningene presentere noen grunnleggende egenskaper som vil være de som er oppført nedenfor:

  1. Minimum antall personer som må integrere juridiske foreninger, må være minst tre (3) personer.
  2. De må huske målene og / eller aktivitetene som skal utføres i foreningen, og som må være av felles natur.
  3. Operasjonen i foreningen må være fullstendig demokratisk.
  4. Det må være mangel på profittmotiver.

I forrige avsnitt nr. 4) diskuteres fraværet av profittmotiver, noe som betyr at fordelene eller de årlige økonomiske overskuddene ikke kan fordeles mellom de forskjellige partnerne, men følgende punkter er tillatt:

  • Du kan ha økonomiske overskudd på slutten av året, noe som generelt er ønskelig fordi bærekraften i foreningen ikke er i fare.
  • Ha ansettelseskontrakter i foreningen, som kan bestå av partnere og medlemmer av styret, med mindre vedtektene foreskriver noe annet.
  • Det kan utføres økonomiske aktiviteter som genererer økonomiske overskudd for foreningen. Disse overskuddene må reinvesteres innenfor oppfyllelsen av målene som er satt av foreningen.
  • Partnerne må ha evnen til å handle i samsvar med enheten og ikke ha begrenset kapasitet til å høre til i forhold til foreningen, i forhold til en rettslig dom eller en eller annen regel, som for eksempel militæret og dommerne. Når en av partnerne er mindreårig (siden det er tillatt), leveres denne kapasiteten av foreldrene eller juridiske representanter, siden det å være mindreårig ikke har juridisk kapasitet.

Hva er de grunnleggende organene i en forening?

Organene som utgjør lovene til en forening er spesifikt to:

  1. Offentlige organer: kjent som "Assemblies of Members".
  2. Representative organer: Generelt sett blir de utnevnt blant medlemmene av samme forening (styrende organ), og det kalles "styret", selv om de kan være kjent under andre navn som: utøvende komité, regjeringskomité, regjeringsgruppe, styret osv.

Til tross for at innenfor en forening etableres foreningsfrihet, kan den etablere andre interne organer der visse funksjoner kan legges til, for eksempel arbeidskomiteer, kontroll- og / eller revisjonsorganer, for å utføre en bedre funksjon av Asociation.

Hva er de grunnleggende egenskapene som generalforsamlingen i foreningen må oppfylle?

Generalforsamlingen er konstituert som organet der foreningens suverenitet er etablert og som er sammensatt av alle partnerne, og dens grunnleggende egenskaper er følgende:

  • De må møtes minst en gang i året, på ordinær basis, for å godkjenne regnskapet for året som avsluttes og studere budsjettet for året som skal begynne.
  • Innkallinger må foretas på ekstraordinær basis når det kreves en modifisering av vedtektene og alt som er forutsatt i dem.
  • Partnerne selv vil etablere vedtektene og vedta formen av vedtakene for konstitusjon av forsamlingen med et nødvendig beslutningsdyktig antall. Hvis saken om ikke å være regulert av vedtekter inntreffer, fastsetter foreningsloven følgende vilkår:
  • At quorumet må bestå av en tredjedel av medarbeiderne.
  • Avtalene som er etablert på forsamlingene vil bli gitt med kvalifisert flertall av folket som er til stede eller representert. I dette tilfellet må bekreftende stemmer være et flertall sammenlignet med de negative. Dette betyr at de positive stemmene må overskrides med halvparten. Avtalene som er planlagt vil være avtaler knyttet til oppløsningen av foreningen, endring av vedtektene, disposisjon eller fremmedgjøring av eiendeler og godtgjørelse til medlemmene i representasjonsorganet.

I følge den etablerte loven, hvordan fungerer styret i en forening?

Styret er det representasjonsorgan som har ansvar for å utføre prosedyrene i forsamlingenes sammenslutning, og derfor vil dets fullmakter generelt omfatte alle sine egne handlinger som bidrar til formålet med foreningen, forutsatt at de gjør det krever ikke, i samsvar med vedtektene, en uttrykkelig fullmakt fra generalforsamlingen.

Driften av det representative organet vil derfor avhenge av hva som er etablert i vedtektene, så lenge de ikke er i strid med loven etablert i henhold til artikkel 11 i organisk lov 1/2002 av 22. mars om regulering av retten til forening, som inkluderer følgende:

[…] 4. Det vil være et representativt organ som forvalter og representerer foreningens interesser, i samsvar med bestemmelsene og direktivene fra generalforsamlingen. Bare tilknyttede selskaper kan inngå i representasjonsorganet.

For å være medlem av en representants organ, uten å berøre det som er etablert i deres respektive vedtekter, vil de viktigste kravene være: være myndig, være i full bruk av sivile rettigheter og ikke være involvert i de uforenlige grunnene som er etablert i gjeldende lovgivning.

Hva er driften av en forening?

Når det gjelder funksjonen til en forening, må dette være fullstendig demokratisk, som generelt oversetter når det gjelder forsamlingen, med en rekke spesifikke egenskaper til de forskjellige foreningene, som bestemmes i henhold til størrelsen på forsamlingen. , typen mennesker som utgjør det, i henhold til formålet med enheten og generelt sett, tilpasset seg behovene som foreningen krever.

På den annen side er det viktig å forstå at alle partnere i det vesentlige er de samme i en forening. Av denne grunn kan det i foreningen være forskjellige typer tilknytning, hver med sine plikter og rettigheter. I dette tilfellet kan æresmedlemmene ha en stemme, men ingen stemme i de respektive forsamlingene.

Hva er gjeldende lovgivning i forsamlingene?

En forening styres av flere Spesifikke lover. Noen av disse reglene er relativt gamle og korte.

Blant disse lovene er Organisk lov 1/2002 av 22. mai om regulering av foreningsretten, på tilleggsbasis. Der det avslører, de ekstreme situasjonene som kanskje ikke er regulert i loven om intern rang, og hvis det er tilfelle de er, vil det være aktuelt for det som er etablert i den organiske loven.

I veldig spesielle tilfeller, som for eksempel de som refererer til profesjonelle eller forretningsforeninger, er det nødvendig å ta hensyn til at den spesifikke loven og den organiske loven må håndteres.

På den annen side er det også lover som er av generisk art, disse gjelder for enheter hvis grunnleggende handlingsområde er begrenset til et enkelt autonomt samfunn. Et autonomt samfunn, refererer til det samfunnet som har lovfestet dette, noe som ikke har skjedd i alle andre samfunn.

Av denne grunn kan den respektive materielle lovgivningen som gjelder for ideelle organisasjoner, organiseres i tre seksjoner som er beskrevet nedenfor: 

  1. STATSBESTEMMELSER.

  • Organisk lov 1/2002 av 22. mars, som regulerer foreningsretten.
  • Kongelig resolusjon 1740/2003 av 19. desember om prosedyrer knyttet til allmennyttige foreninger.
  • Kongelig resolusjon 949/2015 av 23. oktober som godkjenner forskriftene til det nasjonale registeret over foreninger.
  1. REGIONALE BESTEMMELSER

Andalusia:

  • Lov 4/2006 av 23. juni om foreninger i Andalusia (BOJA nr. 126, 3. juli; BOE nr. 185, 4. august).

Kanariøyene:

  • Lov 4/2003 av 28. februar om foreninger på Kanariøyene (BOE nr. 78, 1. april).

Catalonia:

  • Lov 4/2008 av 24. april i tredje bok av Civil Code of Catalonia, som gjelder juridiske personer (BOE nr. 131 av 30. mai).

Valencia:

  • Lov 14/2008 av 18. november om foreninger i Valencia-samfunnet (DOCV nr. 5900 av 25. november; BOE nr. 294 av 6. desember).

Baskerland:

  • Lov 7/2007 av 22. juni om foreninger i Baskerland (BOPV nr. 134 ZK, 12. juli; BOE nr. 250, 17. oktober 2011).
  • Dekret 146/2008 av 29. juli om godkjenning av forskrift om offentlige foreninger og deres protektorat (BOPV nr. 162 ZK, 27. august).
  1. SPESIFIKKE REGLER.

Ungdomsforeninger:

  • Kongelig resolusjon 397/1988 av 22. april som regulerer registreringen av ungdomsforeninger

Studentforeninger:

  • Artikkel 7 i organisk lov 8/1985 om retten til utdanning
  • Kongelig resolusjon 1532/1986 som regulerer studentforeninger.

Universitetsstudentforeninger:

  • Artikkel 46.2.g i organisk lov 6/2001 av 21. desember om universiteter.
  • I saker som ikke er forutsatt i den forrige lovgivningen, må vi henvise til dekret 2248/1968, om studentforeninger og orden av 9. november 1968, om regler for registrering av studentforeninger.

Idrettsforeninger:

  • Lov 10/1990 av 15. oktober om sport.

Fedre- og mødreforeninger:

  • Artikkel 5 i organisk lov 8/1985 av 3. juli som regulerer retten til utdanning.
  • Kongelig resolusjon 1533/1986 av 11. juli som regulerer sammenslutningene av foreldre til studenter.

Forbruker- og brukerforeninger:

  • Kongelig lovdekret 1/2007 av 16. november om godkjennelse av den reviderte teksten til den generelle loven om forsvar for forbrukere og brukere og andre utfyllende lover.

Forretnings- og profesjonelle foreninger:

  • Lov 19/1977 av 1. april om regulering av retten til fagforening.
  • Kongelig resolusjon 873/1977, av 22. april, om deponering av vedtektene til organisasjonene som er konstituert under beskyttelse av lov 19/1977, som regulerer retten til fagforeningsforening.

Utfyllende lovgivning:

  • Lov 13/1999 av 29. april om samarbeid for utvikling av Madrid-samfunnet
  • Lov 45/2015 av 14. oktober om frivillighet (over hele landet)
  • Lov 23/1998 av 7. juli om internasjonalt utviklingssamarbeid